Intervju med Lene Borthen

Jeg koser meg mest når vi setter ut postene, for det er som regel på våren og da velger man en dag det er fint vær. Jeg synes også avslutningskvelden som vi har i slutten av sesongen er veldig hyggelig, for da får jeg treffe alle som har deltatt det året. Jeg får ofte høre av folk at de er veldig takknemlige for å ha et orienteringstilbud og det gjør jo at jeg som leder har lyst til å holde på, fordi det er så mange som setter pris på det. Vi ønsker i hovedsak at det skal være et tilbud til Siggeruds befolkning, også er vi jo så heldige at vi har skog på alle kanter. Jeg og Ragnhild Bergane samarbeider godt om ansvaret for orienteringsgruppa. Vi har ikke møter, vi planlegger ting når vi trener sammen.  

Hva liker du best med orientering og hva har orientering gjort for livet ditt? 

Jeg har jo drevet med orientering siden jeg var 12 og orientering har alltid vært min hovedidrett. Jeg har vært innom håndball, fotball, skigåing, ja mye forskjellig. Men orientering har liksom gått som en rød tråd igjennom livet mitt og har alltid vært en favoritt. Jeg valgte yrket mitt ut ifra det, fordi jeg begynte å se på landmåling og karttegning. Da jeg var ferdig med videregående, var det det jeg hadde som grunnlag for det jeg ville bli, også endte jeg opp som ingeniør til slutt. Orientering var inngangsporten til jobben jeg har i dag.   

Er det mange som driver med orientering på Siggerud, og har dere faste treninger?

Vi har et turorienteringstilbud og vi har ingen faste treninger per dags dato. Vi er ikke stor nok klubb til å drive en sånn type orienteringsgruppe, for det krever veldig mye forarbeid. Det å sette ut poster og planlegge løyper det tar tid, og da må man ha flere som er dedikerte. Først og fremst ønsker vi at  tilbudet skal være at de kan bruke lørdager og søndager i skogen å finne turorienteringsposter. Vi deltar også på Siggeruddagen, med orienteringsprega aktiviteter og vi hjelper allidrettsgruppa med orienteringsprega lek. 

Er det mest unge eller gamle som deltar? 

Det som er fint med idretten er at det er for alle aldersgrupper. På løp så begynner man i ca. 10 års alderen, for da begynner man å tilegne seg og forstå kart. Vi har også noe som heter småtroll, for de minste. Da har de en merka løype som de går rundt og finner poster på. Så det er lagt opp til alle nivåer og aldersgrupper, og man kan drive med det som pensjonist også. 

Kan du fortelle litt mer spesifikt hva dere kan tilby av opplegg?? 

Vi har ikke hatt noe opplegg nå i det siste, men en gang så kjørte vi kurs i opplæring i kart og kompass. Vi har sagt at hvis folk trenger hjelp så kan vi stille opp og hjelpe. Så det er forespurt om det, men vi må nok være litt mer direkte og si at den og den kvelden så kan man møte opp på kurs. Men man finner egentlig alt man trenger forklart på nettet, så hvis man er skikkerlig i tvil kan man også søke det opp. Det man må tilegne seg det er å bruke kart og lese det i forhold til terrenget. Det er også avgjørende at når du er ute i skogen må du forstå kart og terreng. Vi er to stykker og det er litt lite, for det er ganske mye jobb i seg selv å sette opp løypene og å ta inn poster, og organisere trykking av kart og planleggingen. 

Hvor store områder bruker dere når dere setter opp løyper? 

Vi prøver å bruke nærområdene, altså det som ligger nærmest sentrum. Området varierer fra år til år, og vi har som mål at alle skal kunne sykle eller gå. Målet er å ha postene ute til 17.mai, for vi setter dem ikke opp før snøen har smelta. Vi bruker tiden fra påske og fram til 17.mai til å planlegge rutene, trykke kartene og sette ut postene. Så står postene ute til november, fordi da kan snøen komme. Så kan vi bruke dem på en annen rute til neste år.  

Hva bruker dere til å merke postene? 

På turorientering bruker vi en klype til å merke av, da klipper man i kortene vi har laget. Klippekortet har en rute til hver av postene, det viser at man har vært på posten. I tillegg har vi en kode som henger ute på postene, og den kan man legge inn på noe som heter turorientreing.no. Der kan man registrere koden, på Siggerudtraveren.  

Kan du komme på noen gode grunner til å begynne på orientering? 

Jeg tenker at her på Siggerud så er det jo viktigst å benytte marka, finne nye plasser å gå på tur. Det er også en fin mulighet til å lære seg å bruke kart og kompass, og det er jo viktig å kunne. Hvis man for eksempel skal til en storby så er det nødvendig. Jeg har selv prøvd noe som heter geo-cashing og det er poster som kommer opp på mobilen. Si at du skal reise til en by, så får du opp poster som du må finne i byen. De er som regel gjemt og du får bare et lite hint om hvor de er. Så da må du lete og du får poeng etter vanskelighetsgrad. Oientering er sport for alle aldersgrupper og det er veldig fint og sosialt og man kan gjøre det med familie og venner. Det er også en veldig fin måte å komme seg ut i skogen på.  

Generelt på idrettslagets vegne så synes jeg det var veldig positivt at dere var villige til å skrive denne avisen. Det at dere deltar på noe annet enn vanlig lagsport er en god erfaring å ha. Jeg vil oppfordre unge til å prøve orientering, for det er en veldig morsom sport og dere vil ha god nytte av det videre i livet.